Ville valgt det samme igjen

Ville valgt det samme igjen

Det er ikke alle kommuner forunt å ha en dyrlege. Veterinær Berit Hansen tar imot kjæledyr og deltar i et stordyrsamarbeide i Vesterålen. Ingen dager er like. Hun visste tidlig hva hun ville og det ble helt riktig.  

 

Berit Hansen bestemte seg allerede på ungdomsskolen for hva hun skulle bli.

– Jeg var helt fast bestemt. Det var ikke noe annet alternativ. Veien ble tidlig staket ut, og jeg jobbet hardt og målbevisst hele veien. Det var aldri snakk om noe annet, forteller dyrlegen i Bø.

Berit kommer opprinnelig fra Drøbak. Etter grunnskolen der gikk hun på Ski gymnas, før hun jobbet et år på gård.

– Så dro jeg et halvt år til Canada, som hundekjører sammen med min tvillingsøster. Det var stort, et eventyr som jeg nok aldri får muligheten til å oppleve på nytt.

Etter Canada ble det 5 ½ år med dyrlegestudier i Tyskland og München.

– Det var tøft, men utrolig lærerikt. Det tok to år å komme inn i ting før det gikk lettere, men jeg har mange gode minner fra denne tiden.

– München er en millionby, stor og travel, Tysklands tredje største. Etter oppholdet der ville jeg bare til et roligere fint sted i Norge, helst så langt nord som mulig. Jeg hadde tidligere vært i praksis hos Birger Rognerud i Hadsel i studietiden. Da hadde jeg kjørt vakter i Bø, så jeg visste akkurat hva jeg gikk til da jeg kom hit.

fullsizeoutput_11d7

– Etter studiene i Tyskland måtte vi ta et tilleggskurs i Norge. Da fikk jeg en telefon fra fylkesveterinæren som lurte på om jeg kunne være interessert i denne jobben i Bø. Han visste at jeg hadde vært her. Jeg fikk et døgn på å bestemme meg, men det var veldig lett, og Arne ble med.

Berit traff sin utkårede, Arne Kaasen i dansemiljøet i Frogn, leikaringen der.

– Arne var tømrer på denne tiden, men slet med astma og allergi i klimaet sørpå, inn og ut av sykehuset hver tredje uke. Han brøt over tvert og tok sjansen på å bli med meg nordover. Det ble jo så mye bedre for ham her.

– Vi kom hit til Bø i 1989 og var jo litt spente på hva vi gikk til. Vi bestemte oss for å prøve dette i to år. De to årene har blitt til 28, sier Berit og smiler.

En pasient hos dyrlege Berit Hansen

– Vi slo oss ned her på Straume, i Nilsåsveien 32. Kommunen stilte med hus. Dette var dyrlegeboligen. Vi syntes det var helt ålreit å være her. Det var også et krav den gangen at dyrlegekontoret skulle ligge i kommunesenteret. Noen år senere søkte vi kommune om å få kjøpe huset, og det fikk vi.

Til å begynne med var Berit distriktsveterinær i Bø kommune.

– Jeg var også leder for næringsmiddeltilsynet i en 25 % stilling, hvilket innebar besøk i butikker, restauranter og lignende. Og så var det kjøttkontroll. I den tiden ble dyrene slaktet hjemme på gårdene, med kjøttmottak hos Turid Pedersen på Vinje.

Dyrene slapp den lange transporten som de utsettes for i dag. Nå kjøres de helt til Målselv.

– Det er langt, og det kan nok være en påkjenning for enkelte dyr, sier veterinær Berit.

I 2004 førte EØS-avtalen til at det ikke lenger var lov med kjøttmottak og i 2007 ble alle distriktsveterinærer ble overført til Mattilsynet.

– Men jeg ville ikke gi slipp på praksisen min. Det synes jeg jo er kjempegøy. Jeg hadde da en 60 % stilling som seniorinspektør i Mattilsynet, med dyrehelse og dyrevelferd som hovedtema. Jeg fikk 40 % permisjon fra den stillingen slik at jeg kunne kjøre praksis i Bø. Men det ble mye. Som seniorinspektør måtte jeg føre tilsyn med hele Vesterålen, ikke bare Bø. Vi måtte holde oss orientert om dyreholdet overalt og jeg følte egentlig at jeg mistet litt kontrollen. Det ble mange tunge saker, spesielt på dyrevelferdssiden, så det ble til at jeg tok med meg litt for mange bekymringer hjem. Jeg tenkte en del på at det ikke var slik jeg ville ha det og tok meg to års pause fra det hele, forteller Berit.

Dyrlege Berit Hansen og en pasient

– Vi flyttet til Tjøtta i to år, hvor jeg gikk inn i en engasjementstilling hos Bioforsk Nord. Familien min bor der. Tvillingssøsteren min jobbet også hos Bioforsk, og vi fikk mye tid sammen med familien. Jeg skjønte at jeg kunne gjøre andre ting enn å være praktiserende veterinær. Der jobbet jeg som forsker på dyrehelse og dyrevelferd. Det var veldig spennende og jeg gjorde mye rart. Jeg fikk også reise litt rundt omkring, bl.a. til mellom-Europa i et internasjonalt prosjekt på økologisk melkeproduksjon. Jeg var også ute på vidda og så på reinsdyrene da de kalvet.

Tilbake i Bø i 2009 bestemte Berit seg for å slutte i Mattilsynet.

– Det klaffet også slik at jeg kunne overta en praksisstilling sammen med andre veterinærer som hadde dannet en gruppe, stordyrveterinærene i Vesterålen. Bø ble med min praksisstilling der innlemmet i dette samarbeidet. Slik har det vært siden. Jeg er selvstendig næringsdrivende sammen med fire andre veterinærer som også er selvstendig næringssdrivende i dette fellesskapet. Det fungerer utrolig fint, til det beste for dyr, dyreeiere og veterinærer.

Det blir mye kjøring i forbindelse med vaktordningene, også til Lødingen og Lødingen Vestbygd.

– Det ligger på rundt 40.000 kilometer i året. Om det for eksempel er syke dyr som trenger oppfølging, så kan det fort bli to lengre turer på under et døgn. I forbindelse med stordyrpraksisen, går gjerne halve dagen med til kjøring.

– Men så er det jo slik at jeg har smådyrpraksis også, og den delen blir egentlig bare større og større. Først hadde jeg en 80 % stilling i stordyrpraksisen pluss en dag i Bø bare med smådyr. Det er nok folk i Bø veldig glad for, at det er en dyrlege her. Ellers så må de jo til Sortland.

Dyrlege Berit Hansen ved en røntgenmaskin– Men nå har jeg nok halve dyrekretsen i Øksnes også. Det er ikke noen egen dyrlege i Øksnes. De må til Sortland, eller de velger å kjøre hit til Bø. Nå har jeg sett meg nødt til å ha ytterligere en dag til smådyr. Så nå er det 60 % stordyr og 40 % smådyr. Men det er rom for litt fleksibilitet her. Det blir litt stordyr innimellom, hvis det er behov for det.

– Dette passer egentlig godt inn i den trenden vi ser nå. Det blir stadig færre stordyr i regionen, dessverre, samtidig som smådyrmengden øker. Det er 12 melkebønder igjen i Bø nå. Noen satser stort, men de klarer ikke å demme opp for de som blir borte. Det blir ikke det samme dyreantallet likevel.

– Det var totalt 80 praksisbesetninger med sau og kyr i Bø, da jeg kom hit i 1989. Det var 3.600 vinterfôra sauer den gangen. Nå er det bare ca 1500 igjen, fordelt på 13 gårdsbruk.

– På den andre siden er både sauer og kyr høyproduktive i dag, på en helt annen måte enn for bare 20 år siden. Bedre fór, foringsrutiner, dyrevelferd og trivsel er faktorer som spiller inn her. Det har også vært en veldig positiv utvikling med hensyn til avl. Norsk rødt fe (NRF) står fram som veldig gode kyr i verdenssammenheng. Vi eksporterer også mye NRF til andre land, fordi den er så sunn og frisk.

– Samtidig holder ikke sauen med enn 4-5 år. Når en sau nå gjerne får 3-4 lam i året, så blir de ikke så gamle lenger. En 5 år gammel sau er rett og slett utslitt, og det er synd. For det er i utgangspunktet gode sauer.

Berit trives veldig, veldig godt med yrket sitt.

fullsizeoutput_11d8

– Hvis jeg fikk velge en gang til, så hadde jeg valgt akkurat det samme. Kombinasjonen med stordyr- og smådyrpraksis er helt ypperlig. Ingen dager er like. Jeg vet egentlig ikke hvordan dagen blir før den er der, før den oppleves. Det gjør det hele veldig spennende. Og så har jeg noen ganger korte dager, andre ganger lange dager. Jeg har gode vaktordninger i en 3-delt vakt og et helt optimalt samarbeide med de andre veterinærene. Jeg får tatt ut ordentlig ferie. Det er helt strålende, sier Berit.

 

Gå til kontaktopplysninger for Veterinær Berit Hansen