Satser på villsau

Satser på villsau

Småskala kjøttproduksjon er i vinden som aldri før. Godviking Gård produserer etterspurt tradisjonsmat med villsau som basis. Rene, sunne produkter av friske dyr som stortrives her i Bø.

 

Godviking Gård er et familiedrevet småbruk på Øver-Gimstad med villsau som basis.

Villsauen var den vanlige sauerasen i Norge fram mot slutten av 1800-tallet. Da begynte man å innføre nye saueraser fra utlandet. Målet var å avle fram sauer med større kjøttfylde. “Norsk hvit sau” er produktiv og rasktvoksende, og nå den vanligste sauen på norske sauebruk. Populariteten til de nye store sauene gjorde at villsauen holdt på å dø ut. Nå har man imidlertid i økende grad blitt klar over at villsauen har egenskaper som det er vel verdt å ta vare på.

Torgeir og Monika Godvik startet i det små i 2003.

– Vi kjøpte først 5 hvitsauer fra Eidsfjorden og så har det egentlig bare utviklet seg. Vi syntes det var morsomt å holde på. Vi likte å sy kjøttrull og lage mat. Da vi bygde på huset fant vi ut at vi likegodt kunne pusse opp og ta kjelleren i bruk. Vi kontaktet Mattilsynet. Når du bruker Mattilsynet til det de skal, som rådgivere, viste det seg at de var helt fantastiske. Gjennom et utmerket samarbeide med dem fikk vi på plass gode produskjonslokaler for kjøttproduksjon, forteller Torgeir.

Grunnlaget for produksjonen er villsauene og elg felt lokalt i et tilstøtende elgvald samt noe import fra andre vald.

– Det var Monika som kom på tanken om at vi kanskje etter hvert skulle prøve oss med villsau. Det har jeg ikke angret et sekund på.

(Reportasjen fortsetter under bildet)

Fotografi av villsau med lam på Godviking Gård i Bø.

Godviking Gård har nå 100 vinterforede villsauer. For å unngå innavl har de 11 værer. Totalt, med alle lammene, de unge søyene, sauene og værene, teller villsauholdet 300 dyr.

Selv om det heter villsau, er disse dyrene snille og tamme.

– De har fått et ufortjent dårlig rykte. Tidligere ble de gjerne satt alene på øyer for å utnytte ressursene der. Går de lenge alene, så blir de ville. Er du derimot sammen med dem hver dag, så blir de så tamme som du aldri klarer å få en hvit sau. Jeg kan gå rundt hele Bø med en villsau uten bånd. I fjor brukte jeg 3 timer på å få ned hele flokken fra fjellet, alene. Det er ikke mulig med en tilsvarende hvitsauflokk. De er utrolig enkle å ha med å gjøre. Vi trenger ikke hund.

Villsauene er utpregede flokkdyr. Utvalgte sauer fra de forskjellige flokkene er radiomerket. Fra en iPad har Torgeir full kontroll på dyrene, hvor de er og hvor de har gått.

– Dette er et veldig bra hjelpemiddel. Dyrevernsloven peker på at man ukentlig skal se til flokken i marka og på fjellet, at de har det bra. Når vi skal se til dem, sjekker vi bare på datamaskinen hvor de er og så går vi dit. Vi slipper å lete. Dette gir et mye enklere og bedre tilsyn.

(Reportasjen fortsetter under bildet)

FOtografi av villsauer på fjellet i Bø i Vesterålen.

Villsauene har det stort sett fint på fjellet, men fra tid til annen spres flokken for alle vinder av løse hunder.

– Med radiobjellene vises dette veldig godt på datamaskinen og da forstår vi at det har skjedd noe. Når vi da oppsøker dyrene er de gjerne nervøse, hvilket understreker en hendelse. I verste fall løper en løs hund med sau eller lam til lungene sprenger og dyrene dør. Derfor er det viktig å huske på båndtvang.

– Sauene er således ikke begeistret for hunder. Villsauene har et instinkt som er helt rått. Om du kommer opp på fjellet og går gjennom en flokk med hund i bånd, så kan du risikere at de angriper hunden, kanskje spesielt store hunder. Gå heller rundt flokken.

Torgeir har ikke hatt problemer med rovdyr.

– Jeg har hørt om tilfeller hvor ørna har tatt små lam, men vi har aldri opplevd det. Jeg har også hørt om problemer med ravn, men for oss er ravnen tvert imot et nyttedyr. Vi har ravn i nærområdet som holder ørna vekk.

Villsauen er en god kulturlandskapspleier. Den spiser nesten alt. Gress, lyng, busker, urter, granbar, bark og einer, vierkratt og småskog.

– Når det gjelder beite til villsauene, så står de helt i særklasse. De spiser bjørkløv hele sesongen. Om vinteren spiser de det samme som elgen, bark og greiner. Det er ingenting igjen på treet, når de er ferdig. Vi er jo ikke så begeistret for Tromsøpalmer, men de tykke rørplantene er snaddermat for villsauene.

– Villsauene er også gjennomgående friske dyr. De får ikke alle disse sykdommene som hvit sau får.

Fotografi av en vær på Godviking Gård i Bø i Vesterålen.

Dette er egentlig en perfekt sau for å ha her, men den liten. Den er for liten for dagens produksjonssystem. Du må ha dobbelt så mange villsauer som hvit sau for å få samme kjøttmengde. Derfor holdt den på å forsvinne helt her i landet. Men nå har avl på hvit sau nærmest ført til at de har blitt til et vrak av et dyr med mye sykdom, og dermed mye medisiner. Vår erfaring er at det er mye enklere med villsau og vi registrerer også at stadig flere i økende grad har blitt klar over at villsauen har egenskaper som det er vel verdt å ta vare på. Den lammer lett, ute, uten hjelp og den passer godt på lammene sine.

Torgeir har tidligere også drevet med fiske, men nå er han bonde på heltid, med Monika og ansatte i kjøttproduksjonen.

– Monika er også mye med, ved siden av jobben sin. Hun er oppskriftsjef og gårdens kvalitetskontroll. Det er svært viktig. Når du holder på med mat som verken skal kokes eller stekes, så må det være rent.

– Ut på høsten får vi også mye god hjelp av søskenbarnet mitt, Helge Hansen, en pensjonert tidligere sjefskokk på hurtigruten.

Godviking gård produserer tradisjonsmat som kjøttrull, pinnekjøtt og fenalår av villsau, samt 10 sorter spekepølse av elg, villsau og boergeit.

– Boergeitene kommer fra Sør-Afrika. De er vesentlig vanskeligere å ha med å gjøre enn villsauene. De er så sta, sære og umulige å ha med å gjøre at vi kommer til å kvitte oss med de fleste. Jeg har gjerdet som en gal. Gjerde, overtråd og strøm på innsiden. Likevel bryter de seg ut. De er helt vanvittig slu, men nå er det slutt. Vi skal beholde tre stykker, de tre snilleste, bare for å vise fram rasen i forbindelse med åpen gård.

På gården bor det også en rekke andre dyr i tillegg til villsau og boergeit. Blant annet påfugl, gås, and, høns, hund, katt og gris.

 

Invitert til Bondens marked

– Vi har blitt invitert til å være med i Bondens Marked, forteller Torgeir.

Bondens marked ble etablert i Norge i 2003, etter modell fra det internasjonale konseptet Farmers Market. Bondens marked er et beskyttet merke, eid og kontrollert av Stiftelsen Bondens marked Norge, som igjen er stiftet av Norsk Landbrukssamvirke, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, HANEN og Oikos – Økologisk Norge.

(Reportasjen fortsetter under bildet)

Fotografi av fenalår på Godviking Gård i Bø i Vesterålen.

Fenalår fra Godviking Gård

På Bondens marked kan du som forbruker få kjøpe mat direkte fra produsenten. Produktene varierer gjennom sesongen og fra marked til marked. Bondens marked stiller strenge krav til produsentene. Råvarene skal være lokale og sporbare, foredlingen skal ha et håndverksmessig og småskala preg, og produsentene skal selv stå for salget.

Bondens marked er i dag på om lag 20 ulike steder i Norge, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Det langsiktige målet er å ha markeder på alle større steder rundt omkring i hele landet.

– Innledningsvis sorterer vi under Sør-Troms og vi er nå, sammen med 10-15 andre småskalaprodusenter i Vesterålen, invitert til å være med på et prøvemarked i Kvæfjord i slutten av september. Så skal det dannes et regionlag og ansettes en leder på ei prosentstilling avhengig av hvor stort dette blir.

– Eksempelvis holdes det 60 slike marked i Oslo gjennom året. Jeg har stor tro på at dette også vil slå gjennom også her hos oss. Når man bor så langt ut i periferien som vi gjør, sier det seg selv at salgsmarkedet blir begrenset.

– Lokalt får du i dag kjøpt Godvikingprodukter på Spar og Coop Prix. Vi arrangerer også marked hjemme på gården, to ganger i året.

– På Bondens marked stiller alle deltagende bønder likt og gjennom et slikt direktesalg kan flere styrke inntektsgrunnlaget på gården. Samtidig som forbrukere får flere valgmuligheter, sier Torgeir.

Ved å kutte ut mellomleddene sitter bonden igjen med en større del av verdiøkningen, og forbrukerne kan få spesialprodukter til en rimeligere pris enn om maten skulle vært innom mange ledd i matvarekjeden.

– Stadig flere er ute etter renere produkter med mindre tilsettinger, etter hvert som folk får opp øynene for hva som faktisk er i for eksempel en spekepølse. Småskalamarkedet vokser nå med ca 15% i året.

Bondens marked har som mål at maten skal være så kortreist som mulig. Det tas avstand fra bruk av genmodifiserte organismer i både mat og fôr.

(Reportasjen fortsetter under bildet)

Fotografi av Torgeir Godvik på Godviking Gård i Bø i det han syr kjøttrull.

Torgeir trives svært godt med dyrehold og kjøttproduksjon.

– Jeg har hatt mange slags jobber opp gjennom årene, men det er nesten så jeg blir religiøs når jeg tenker på hva arbeidet med villsauene gir meg. Det er jo en frihet i dette også. Resten av familien opplever det på samme måten.

– Jeg har fått en annen hverdag etter at jeg måtte slutte på havet på grunn av ryggproblemer. Nå har jeg anledning til å balansere dagen etter helsa og dette gir meg så mye at jeg kommer til å holde på så lenge jeg klarer, sier Torgeir.

– Jeg synes jo også det er morsomt å produsere mat. Det er utrolig spennende å forske på og utvikle nye produkter. Nå har vi for eksempel fått oss et røykeri hvor vi forsker på en pølse som er røkt. De som har smakt på den synes den er kjempegod. Så gjenstår det å se om det er flere som synes det samme.

 

Gå til kontaktopplysninger for Godviking Gård.