Drømmer om ny fjøs og automatisert melkestasjon

Drømmer om ny fjøs og automatisert melkestasjon

Foto: f.v. Hilde Andersen og sønnen Erling Lihaug

Fra Begynnelsen 

I 1987 flyttet Knut Lihaug og Hilde Andersen tilbake til Bø etter noen år i Indre Troms. De  kjøpte da gården som nå kalles Elvhaugen Gård. I dag har de vært de to i over 40 år og sammen har de sønnene Sverre og Erling. Sverre som er eldst, kjøpte nabogården for 10 år siden hvor han har sauedrift, i tillegg jobber han i entreprenørbransjen. Sønnen Erling jobber fulltid på gården.

Det er nok å henge fingrene i på gården, med både melkekyr og storfeproduksjon. I tillegg har de produksjon og levering av ved, sagbruk og felling og transport av tømmer. Knut selv transporterer mye tømmer, mens kona Hilde og sønnen Erling tar seg av den daglige driften på gården.

Erling trives godt med gårdsdrift i Bø. Opprinnelig trodde han at det var fiske som var hans kall. Han tok fiske og fangst på videregående, men fant senere ut at det ikke var noe for han likevel. Han startet så å jobbe på foreldrenes gård, hvor han nå jobber fulltid.

web--9

Foto: Erling Lihaug opererer saga på gården

Sprell og kalving

Å jobbe på gård er hardt arbeid og til tider ganske spennende. Hilde forteller at det kan virke som kyrne planlegger sprell for de som jobber på gården. – Det kan være fred hele uka, men når helga kommer, da skjer det noe. Enten er det ei ku som har rømt eller så har kalvinga startet natt til søndag. En kalving er krevende for flere enn kua. Blir det keisersnitt, må kua må stå oppreist med lokalbedøvelse. Én person må derfor stå under kua og én person må dra ut kaven. En nyfødt kalv kan veie opp mot 70 kg.

Hilde har mange historier fra fjøset hvor dyrene viser sin personlighet og sjarm. Når hun koser med ei ku i fjøset, kan kua i nabobåsen bli sjalu. Og tidligere hadde de ei ku som brøt ned gjerder bare fordi hun kunne.

– Det er til og med ansiennitet mellom dyrene i fjøset. Det var parringstid og en ungokse skulle få parre seg med ei eldre ku. Det skulle ikke kua ha noe av, og presset oksen inn til veggen. Det blir noen artige historier opp gjennom tiden, ler Hilde og Erling.


Investeringer

Familien investerte nylig i en flerbladsag som gav besparelser og mer effektiv produksjon. 

– Det har gjort produksjonen enklere og raskere. På den gamle saga var det mye svinn og vi fikk veldig mye spon. Selv om vi bruker det til underlag for dyrene, hadde vi ikke behov for så mye. Bakveden som blir til overs med barken på, blir solgt og gjerne brukt til lavvoer og gjerder, forteller Hilde og Erling. 

web--8

Under korona 

Under pandemien har driften på gården gått tilnærmet som normalt, med noen få unntak. Melkebilen innførte noen ekstra retningslinjer med hensyn til renhold, som gjaldt for begge parter. 

– Vi har ikke hatt noen nedgang hos oss, men vi måtte være ekstra forsiktige. Det er ingen som kan overta gårdsdriften på kort varsel om vi skulle bli syke. Vi har vært veldig påpasselig med hva vi har gjort, og hvor vi bevegde oss for ikke å komme i kontakt med folk som kunne være smittet, forteller Hilde.

Sesongarbeideren hos gården kom senere enn ønsket på grunn av reiserestriksjoner. For familien resulterte det i mye mer arbeid i en periode. Heldigvis er alle på plass og driften går slik den skal nå.

Familien håper at befolkningen i Norge har fått øynene mer opp for norsk matproduksjon.
– Det som vi i Norge kan dyrke og levere selv, bør være førstevalget når det kommer til innkjøp hos butikkene. Vi burde heller bruke det vi har i landet vårt. Import undergraver norske bønder samtidig som det er et minus for miljøet. – Hvorfor frakte matvarer over landegrensene når vi har det her i Norge?, spør Hilde. 

– Dessverre får man ikke korn til å gro her oppe, selv om det er funnet rester av kornarter rundt Vikinggravene på Føre, tilføyer Erling. 


Det satses i fremtiden

Fremtiden for Elvhaugen Gård er lys. Planen er at Erling skal overta gården og at de skal få på plass ny fjøs med automatisert melkestasjon. Det vil lette arbeidsdagen betraktelig. Selv om man fremdeles må følge med gården og dyrene, kan kyrne selv gå inn til melkestallen ved behov. Erling har sendt inn søknad til Innovasjon Norge angående dette og de venter nå i spenning på svar.

– Utgifter man har som bonde står ikke i stil med inntektene. Man blir ikke rik av det, men det er jo ditt eget, avslutter Hilde.